Tranøyhistorien
Bilder og informasjon av husene på Tranøy

Solhaug, eiendommen som, Ingeborg og Johan Moen kjøpte hadde tidligere vært et lite hotell. Det hadde syv rom oppe i 2.Etasje og to stuer i første etasje mot øst og kjøkkenet var stort. Det hadde utedo som var åttekantet og med to forskjellige størrelser på hullene. Tidligere eiere het Olava og Johan Jacobsen, sønnen med familie bodde på eiendommen nord for vår og han het Olav Jacobsen, kona het Trude, barna Viviann, Jan Olav og Sidsel. Huset ble revet og nytt bygd der Willem Lind bor i dag.


G.nr 26 B.nr 22 Løding/Sæther-huset. Sølvi, Ann Karin og Britt Sæther er ofte i det nydelige huset sitt som de overtok etter sin Mor Sigfrid, hun hadde vokst opp der sammen med sine foreldre.Borghild og Hans Løding og broren Kjell Jeg husker godt når Hans spilte på «trøorgelet» han hadde fått deler fra Tyskland og treverket ordnet han selv. Så husker jeg den gode duften på uthuset, «snekkerboden» det ga en godfølelse. Info fra Sølvi Helene Sæther: Moderen solgte huset i 1985, noe hun angrer dypt

Gnr 26 bnr 54 var ferdigbygget i 1963, familien Dahl , Gunvor, Henry, Unni, Bente og Grete bodde der. De var etterkommer av en Tranøyværing, Halfdan Lind som ble født på Silsandvollen, barnebarnet Henry, jobbet som losbåtmann, men ble dessverre syk og døde i ung alder.etterhvert solgte familien huset til Elise Kristoffersen, som bodde der med sine 4 barn, Gunn Laila, Britt Helen, Johan Erling og Jens Fredrik. Knut Høivaag har senere kjøpt eiendommen.

Brændvikhuset, Bredesenhuset, så bodde Vibeke Stavøy og Geir Solli der og nå bor Ingrid Kjærstad Solbakken og Dan Roger Olsen der. Det gamle b.nr var 4, men det finner man nå på Fyrverket. Sofus Johan Hansen Brændvik (1868-1953) var los og han og kona Mina Sofie Petersdatter Kalstad (1883-1937) var de første som bodde der og de hadde ei datter,Petrine Sofie Nikoline Brændvik (1918-1992) hun døde på Strand i Rogaland.

Ursinhuset, nå Casa Blanca, Lorenze og Nicolai Ursin bodde der sammen med sine barn. Hjørdis, Reidar,Marie, Haldis, Ludolf og Kåre. Familien vår leide rom der i ca 1954

G.nr 26, b.nr8 Hugo og Gunn Bredesen overtok eiendommen etter at Hugos tante, Hennie og onkel, Olav Olsvik, døde. Hugos far og tanta vokste opp der sammen med sine foreldre. Cecilie og Helmer Bredesen.

Skogholthuset, der bodde familien Skogholt, Astrid og Brynjulf med barna, Bodil, Kirsti, Inger Johanne, Brynjulf Andreas og Marit.

G.nr 26 b.nr 10. Bitte og Bjarne Sommersel. Bjarne vokste opp der sammen med sine foreldre, Olga og Kristian Sommersel , og broren Roald og søsteren Astrid.
Nyttig lesestoff
Litt å lese om Tranøy. Klikk på bilder for å lese mer.
Tranøyhistorien

Om en av oss

Tranøyhistorien er dedikert til å bevare og formidle historien gjennom visuelle og fortellende minner. Vår lidenskap er å samle og dele arven fra Tranøy, Tranø og Nordbygda i Hamarøy, og vi ønsker å engasjere og inspirere alle med tilknytning til området. Her ser dere huset til vår beste bidragsyter.










Historiske bilder
Gammelskolen på Helland. Ble i følge Roy Ruben Kristoffersen, den gang revet og brukt til fjøsbygg i Leirvåg
Mer informasjon kommer etterhvert.
I Avisa Nordland for 28.juli 2004 på side 13 har sokneprest Rolf Steffensen i Hamarøy skrevet et innlegg under overnevnte heading. ”I en signert artikkel forleden skrev Randolv Gryt om Bygde-Norge som bokstavelig gror igjen. Også her i Hamarøy har vi lenge opplevd hvordan småbjørka og seljekrattet flytter inn over alt der folk flytter ut. På Tranøy, ytterst på Hamarøy, er det likevel annerledes. Til tross for at folketallet gjennom år har gått ned så aner vi i dag at Tranøysamfunnet på forunderlig vis er i ferd med å finne tilbake til seg selv. Utviklinga på Tranøy er åpenbart en studie verdt. For mot alle odds finner man i dag på Tranøy en rekke vellykkede reiselivsbedrifter, alle med særpreg. Edvardas Hus – et hotell i særklasse, Edvardas Søster – et nisjested for stillhet og ro, Tranøy Fyr – et autentisk og ujålete overnattingssted som bare må oppleves, Hvalskuta ”Svolværing” – ilandsatt og ombygd på Tranøy kai, et eventyr og et ”spektakkels”, for å sitere selveste August. Tranøy profilerer seg også som galleri- og skulpturbygda. Her finnes Hamsungalleriet, som med dyktige og engasjerte drivere opplever en ny vår. Her er Tranøy Galleri, som ned til minste detalj byr på skjønnhet og estetisk nytelse. Og sist, men ikke minst, på Tranøy vokser det nå fram en egen skulpturpark, et nytt og spennende eksempel på samhold og visjoner, som etter hvert kommer til å vekke oppsikt. Men Tranøy er enda mer, Tranøy er også ei næringslivbygd i tradisjonell forstand. I den forbindelse er det oppløftende å besøke den nyrestaurerte kai og vite at også lagerbygningene der om kort tid vil gjennomgå en omfattende ombygging for å romme ny næringsvirksomhet. Tradisjonsrike Tranøy Handel holder fortsatt stand. Om ikke lenge flyttes den til lokalene på Tranøy kai. Dermed befester Tranøy sin gamle posisjon som handelssted, også for de sjøfarende, som med det nye havneanlegget på Tranøy har fått svært gode landingsmuligheter. ”Tranøy Service-senter og Bilutleie” er den siste tilveksten til et lite og sårbart næringsliv. Men basert på dristighet og evne til nytenkning er bedriften i ferd med å motbevise at kombinasjonen stort volum og konkurransedyktige lave priser er umulig å få til i grissgrendte strøk. Og som om ikke dette var nok, til og med et kapell som kan betjene de fastboende og tilreisendes åndelige behov, er også under planlegging. Sett fra utsiden fremstår Tranøy som et lite under i Utkant-Norge. Hvordan har det vært mulig å snu utviklingen så fundamentalt på bare 10-15 år? Her, som ellers, er det enkeltmenneskers fortjeneste det handler mest om. Enda til innflyttere, som hadde distanse nok til å se og forstå de verdiene som alltid har ligget der, skjult i stedets sterke kulturhistorie. Uten unntak har de nye etablererne på Tranøy fremvist mot, vilje og evne til dristig satsing. Målet har ikke vært å skape en moderne turist- og pengemaskin, men å spille på et lag med stedets egen sjel. Ved å tilby produkter og tjenester til mennesker som setter pris på kvalitet, på kunst og kultur, har Tranøy klart å bevare roen og intimiteten, så vel som åpenheten for den nye tiden. Det går neppe an å kopiere Tranøy, men det går an å bli klok av holdningene som ligger bak. Det er ikke vanskelig å se at respekten for stedet og det historiske særpreget er sterk på Tranøy.. Det samme gjelder respekten for de gamle som la grunnen, som gjennom år med motgang fortsatte å forvalte Tranøysamfunnet, med trofasthet mot kvalitetene og særpreget i det. I dag har nye og gamle krefter funnet 29 hverandre. De anerkjenner hverandre og respekterer hverandre. Derfor kan de også samarbeide. Jeg tror det er selve nøkkelen for å forstå utviklingen på Tranøy de siste årene, og som gjør håpet om ei ny framtid for Tranøysamfunnet svært så realistisk.” (Rolf Steffensen) Det som skjer i dag er i morgen historie…… Slik bygger historien seg opp fra dag til dag. Jeg vil, etter som tiden går, forsøke å oppdatere historien om det som skjer på Tranøy. Arbeidet ble foreløpig avsluttet den 1. august 2004. Hilsen John Hunstad
Arrangementer (Kanskje)
- 15 amerikanske dollar
- 25 amerikanske dollar
- 20 amerikanske dollar